Skigard: Tradisjon, teknikk og tidløs funksjon

En skigard er mer enn et gjerde. Den er en del av norsk byggeskikk og landskap, et praktisk svar på vær, vind og variert terreng. Den skråstilte konstruksjonen gir styrke, samtidig som uttrykket er varmt og naturlig. Resultatet er et gjerde som varer, også når årstidene bytter plass.

Hva er en skigard?

En skigard er et tradisjonelt gjerde av parvise staur og lange raier (slanke stokker) som legges diagonalt og bindes i kryss. Konstruksjonen følger terrenget uten store inngrep. Vanlige treslag er gran og furu. Binding skjer med einer (einersveig) eller ståltråd. Skigarden gir et solid, miljøvennlig og estetisk gjerde i kulturlandskapet.

I norsk sammenheng har skigarden flere særtrekk som skiller den fra rette plankegjerder. Den bygger rytme i landskapet, bryter vind, og tåler tele og snøpress fordi raiene fordeler belastningen. Høyden tilpasses bruken, ofte i området rundt hoftehøyde. I hellende terreng får linjen en naturlig, svak bølge som mange opplever som rolig og harmonisk.

Historisk ble skigard brukt for å holde husdyr inne og rovdyr ute, markere enger og beite, og skape orden rundt tunet. I dag velges skigard like gjerne for uttrykket og holdbarheten som for nytten. Den passer i skog, på jorder, langs hytteveier og ved gamle hus, men fungerer også som varm kontrast til moderne bygg.

Materialer, bindinger og byggemetoder

Valg av materiale avgjør levetiden. Tettvokst gran og kjerneved av furu tåler fukt og kulde. Mange behandler endene som går i jord med tjære eller trekull for å bremse råte. God drenering og luft rundt bunnpunktene er ofte viktigere enn kjemisk behandling.

To vanlige bindinger er:
– Skigard med ståltråd: Rask montering, justerbar stramming og lite vedlikehold.
– Skigard med einersveig: Tradisjonell, helt uten metall.

Mange leverandører tilbyr virke til selvbygging: staur, raier og bindinger. For den som vil spare tid, finnes ferdige seksjoner som kan settes opp som moduler. Seksjoner gir jevn kvalitet og forutsigbar framdrift. Den som ønsker full kontroll på linjer og høyder, velger ofte å bygge på stedet.

Et forenklet byggeforløp kan se slik ut:
– Planlegg traseen: Følg høydekoter der det er mulig, og ta hensyn til porter og svinger.
– Merk staurpar: Stabilitet øker når staur står i par med jevne mellomrom.
– Slå staur: Bruk spett og slegge. Unngå råteutsatte groper med stillestående vann.
– Legg raier: Start lavt, bygg lagvis, og overlapp skjøter i forband.
– Bind: Stram einersveig eller ståltråd jevnt for et tett og stabilt felt.
– Avsluttning: Avslutt med porter og portstolper som tåler daglig bruk.

Skigarden kan skreddersys. Tett rekkverk gir mer avskjerming, mens åpnere legg gir utsyn. Noen topper staur for et markant uttrykk, andre lar dem følge en rolig, jevn linje. I skarpt vinterlys og bløt sommerskygge endrer treverket karakter, og får grå patina med tid. For den som ønsker å se ulike løsninger, vurdere bindinger og få oversikt over priser, bilder og praktiske råd, er skigard.no et godt sted å starte.