Helsefagarbeider utdanning veien til et trygt og meningsfullt yrke

En helsefagarbeider gir praktisk hjelp, omsorg og pleie til mennesker som trenger støtte i hverdagen. Yrket kombinerer faglig kunnskap med nær kontakt med mennesker, og det er stort behov for helsefagarbeidere i hele landet. Mange voksne vurderer i dag å ta helsefagarbeider utdanning for å få et tryggere jobbgrunnlag, fagbrev og flere muligheter i arbeidslivet.

Utdanningen kan tas på flere måter, både for deg som er i jobb, har lang praksis eller ønsker å starte på nytt innen helse og omsorg. Under får du en enkel forklaring på hvordan utdanningen er bygget opp, hvem den passer for og hvilke muligheter den gir.

Hva gjør en helsefagarbeider, og hvem passer utdanningen for?

En helsefagarbeider jobber tett på mennesker i alle aldre. Arbeidsoppgavene varierer, men felles er at de handler om å gi trygg omsorg, praktisk hjelp og bidra til at brukere og pasienter mestrer hverdagen best mulig.

Typiske arbeidssteder er:
– sykehjem
– hjemmetjeneste
– omsorgsboliger
– boliger for personer med funksjonsnedsettelser
– sykehus og andre helseinstitusjoner

En helsefagarbeider hjelper blant annet med personlig hygiene, måltider, mobilisering, observasjon av helsetilstand og samarbeid med sykepleiere, leger og andre fagpersoner. Yrket krever både faglig kunnskap og gode menneskelige egenskaper.

Utdanningen passer særlig for personer som:
– liker å jobbe med mennesker og trives i nær kontakt med andre
– ønsker en praktisk og konkret arbeidshverdag
– vil ha en utdanning som gir et tydelig yrke og fagbrev
– er voksne i jobb og ønsker å formalisere erfaring innen helse og omsorg
– vil bytte karriere og starte i helse- og omsorgssektoren

Mange som jobber ufaglært i helse og omsorg velger utdanningen for å styrke sin kompetanse, få høyere lønn og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Andre kommer fra helt andre bransjer, men ønsker mer mening i arbeidshverdagen.

Slik er helsefagarbeider utdanning bygget opp

For å få fagbrev som helsefagarbeider må du gjennom både teoretisk og praktisk opplæring. Utdanningen er som regel delt inn i to nivåer i videregående opplæring: vg1 og vg2.

På vg1 helse- og oppvekstfag lærer du grunnleggende tema som:
– helsefremmende arbeid
– kommunikasjon og samhandling
– yrkesliv i helse- og oppvekstfag

Dette gir en bred innføring i hvordan kropp, helse og livsstil henger sammen, og hvordan en møter brukere og pasienter på en trygg og respektfull måte. Du lærer også om lover, regler og etiske problemstillinger.

På vg2 helsearbeiderfag bygger du videre på disse temaene, men mer direkte rettet mot rollen som helsefagarbeider:
– helsefremmende og forebyggende arbeid
– grunnleggende pleie- og omsorgsoppgaver
– kommunikasjon, dokumentasjon og samarbeid med andre faggrupper
– yrkesutøvelse i ulike deler av helse- og omsorgstjenesten

For mange voksne tilbys denne teorien som komprimerte kurs over to semester, ett for vg1 og ett for vg2. Undervisningen kan foregå på kveldstid og i digitalt klasserom, noe som gjør det mulig å kombinere utdanning med jobb og familieliv. Deltakere får ofte tilgang til nettbaserte ressurser og opptak av forelesninger som kan brukes når det passer.

Teorien avsluttes normalt med en skriftlig privatisteksamen i fylket der du bor. Denne eksamenen utgjør den teoretiske delen av fagprøven. Når du har bestått teorien og oppfyller praksiskravene, kan du melde deg opp til selve fagprøven som består av både en teoretisk og en praktisk del.

Utdanningsveier for voksne, praksiskandidater og lærlinger

Det finnes flere veier frem til fagbrev som helsefagarbeider, og valg av løp avhenger av alder, erfaring og livssituasjon.

For voksne uten formell bakgrunn:
Voksne som ønsker å omskolere seg eller formalisere kompetansen, kan ta teoridelen som privatister eller via tilrettelagte kurs. Mange tilbud har:
– ingen formelle opptakskrav til selve teorikurset
– undervisning på kveldstid i digitalt klasserom
– støtteordninger via Lånekassen for lån og stipend

Du kan ta hele teoriløpet uten praksis. Kravet om praksis kommer først når du skal opp til den praktiske delen av fagprøven.

For praksiskandidater:
Personer med minst fem års relevant arbeidserfaring fra helse- og omsorgstjenesten kan gå opp til fagprøven som praksiskandidat. Ordningen fungerer slik:
– den teoretiske eksamen kan tas uten dokumentert praksis
– for å gå opp til den praktiske delen av fagprøven kreves 5 års relevant, dokumentert praksis
– fylkeskommunen vurderer og godkjenner praksisgrunnlaget

Mange praksiskandidater velger et strukturert teorikurs for å være best mulig forberedt til eksamen. Erfaring viser at systematisk gjennomgang av læreplan og kompetansemål øker sjansen for å lykkes.

For lærlinger:
Yngre elever følger som oftest den ordinære skolemodellen:
– vg1 helse- og oppvekstfag
– vg2 helsearbeiderfag
– deretter lærekontrakt i bedrift i om lag to år

Lærlinger må både ha fellesfag (norsk, engelsk, matematikk osv.) og programfag, i tillegg til teoretisk og praktisk fagprøve. For dem som allerede har fullført fellesfag på videregående, kan det være aktuelt å ta programfagene som privatist og deretter søke lærlingeplass.

Uansett om du er voksen, praksiskandidat eller lærling, er fellesnevneren at fagbrev krever:
– bestått teorieksamen
– oppfylt praksiskrav
– bestått praktisk fagprøve

En gjennomarbeidet helsefagarbeider utdanning gir oversikt over alle kompetansemål i læreplanen og gjør veien fra ufaglært til fagarbeider mer forutsigbar.

Muligheter etter fagbrev og hvor du kan få hjelp

Behovet for helsefagarbeidere er stort, både i kommunale tjenester og i spesialisthelsetjenesten. Med fagbrev kan du søke stillinger i sykehjem, hjemmetjeneste, omsorgsboliger og mange andre tjenester. Flere arbeidsplasser vektlegger fagbrev når de ansetter, og formell kompetanse kan gi bedre lønns- og arbeidsvilkår.

Fagbrev kan også være et springbrett videre. Noen velger å bygge på med fagskole innen for eksempel demensomsorg, psykisk helsearbeid eller rehabilitering. Andre søker seg senere inn på høgskoleutdanning, som sykepleie, der helsefaglig bakgrunn er en stor fordel.

For mange er det avgjørende å ha en utdanning som er:
– fleksibel nok til å kombineres med jobb
– strukturert og tett koblet til læreplan og eksamenskrav
– godkjent av Lånekassen

Her kan et fagmiljø med erfaring fra voksenopplæring gjøre en stor forskjell. Et slikt miljø kan bidra med veiledning om eksamensformer, praksiskrav, finansiering og tilrettelegging.

For personer som ønsker en tydelig og strukturert vei mot fagbrev som helsefagarbeider, kan det derfor være nyttig å undersøke tilbudet hos Kompetansesenter og bedriftshjelp eller via domenet kompetansesenter-bedriftshjelp.com.